Først, hva er et konvertibelt lån?

Et konvertibelt lån er et lån til bedriften som på et tidspunkt i fremtiden skal enten gjøres om (konverteres) til aksjer i bedriften eller tilbakebetales.

Når er det lurt å vurdere konvertible lån ?

Konvertible lån er supre for startups i veldig tidlig fase, gjerne før sin første emisjon, da det er vanskelig å sette en troverdig verdi på bedriften.

konvertibelt lån for bedriften, SLIP, KISS, SAFE
Konvertible lån kan være smart for tidlig-fase startups det er vanskelig å verdsette.

Konvertible lån sørger for at bedriften får penger raskt, uten å måtte bruke tid å krefter på en emisjon, aksjer, aksjonærer og alt det innebærer. For tidlig-fase startups, er det nærmest umulig å si hva en aksje skal/bør koste.

Et konvertibelt lån utsetter denne diskusjonen til neste gang det skal gjennomføres en transaksjon med bedriftens aksjer (emisjon).

Hvordan fungerer et konvertibelt lån?

Det varierer. I utgangspunktet er det slik at lånet enten skal:

  • Konverteres til aksjer ved neste emisjon eller annen transaksjon
  • Betales tilbake med renter

I tillegg til renter er det ofte bygget inn flere momenter:

  • Tidsperspektiv:
    • Hvor lenge avtalen er gyldig. Når avtalen løper ut på tid, må lånet enten betales tilbake eller konverteres.
  • Rente på lånebeølpet:
    • Ofte går man ut fra NIBOR renten i Norge, + noen % som reflekterer risiko investoren tar.
  • Rabatt:
    • Långiver får “rabatt” på aksjene i den fremtidige emisjonen. Dette er et viktig incentiv for investoren.
  • Verdsettelsestak (Valuation cap):
    • En ekstra sikkerhet for långiver som sikrer at an faktisk sitter igjen med aksjer og ikke “forsvinner i avrundingen”. Verdsettelsestaket er den maksimale verdien av selskapet som skal brukes for å beregne prisen pr aksje for investoren når lånet skal konverteres.
  • MFN (Most Favoured Nation):
    • Investoren har rett til å få samme betingelser som långivere som evt. måtte komme til senere.

Hvis lånet skal konverteres til aksjer, har det inntruffet en “hendelse”. Denne hendelsen er definert i avtalen. Typisk er det når bedriften henter mer penger, selges, går konkurs eller at låneavtalen går ut på dato.

Hvis hendelsen er en emisjon, må man beregne hvor mange aksjer låntaker skal ha, legger man enkelt og greit til grunn lånebeløpet, verdsettelsen av selskapet (før emisjon), rabatten og verdsettelsestaket. Da kan man enkelt finne riktig antall aksjer og låntaker blir med i emisjonen på lik linje med alle andre (hvis ikke annet er avtalt).

Dersom “hendelsen” er forfall uten at det har skjedd en emisjon eller annen transaksjon (ofte omtalt som “default”), skal lånet ganske enkelt betales tilbake, med renter. Det er iallfall utgangspunktet. Men ofte vil man forsøke å komme til enighet utover det som er regulert i låneavtalen.

Fordeler for låntaker

  • Holder aksjeverdien lav slik at det er lettere å gi fremtidige nøkkelpersoner mulighet til å kjøpe seg inn
  • Pengene raskt på konto
  • Lite papirarbeid
  • Kan ka så mange lån, med ulike långivere som man ønsker, på betingelsene man ønsker.
  • Enkelt å håndtere når man i fremtiden skal ha en emisjon el.l.

Fordeler for långiver/investor

  • Reduserer risiko for å kjøpe seg inn på feil/for høy verdsettelse
  • Pluss, samme fordeler som for låntaker 😛

Eksempler på konvertible låneavtaler

Tradisjonelt har konvertible lån vært vanlig i USA lenge. De mest vanlige er:

SAFE (Simple Agreement for Future Equity) er en veldig enkel avtale som (IMO) egner seg best for en “FFF”-runde (Friends, Fools and Family). Det er lite sikkerhet og incentiver for investoren bygget inn.

KISS (Keep It Simple Security er litt mer komplisert siden det er flere ting som er regulert. Nettopp derfor er ofte KISS foretrukket blant investorer.

KISS (og SAFE) har vært i bruk lenge også i Norge, men det finnes også et norsk alternativ laget av Startuplab: “Loan agreement with cap and discount”, som ligner veldig på KISS, men er perfekt for “ikke-amerikanske” forhold (mindre fluff og forståelig språk).

Forløp for et konvertibelt lån:

Grovt oppsummert så er det tre hendelser som gjør at lånet må håndteres:

  1. Forfall
  • Frivillig konvertering på fastsatt verdi
  • Betale tilbake hele lånet med renter
  1. Bedriftstransaksjon (salg, konkurs etc.)
  • Konvertere lånet til aksjer
  • Tilbakebetale lånet med renter
  1. Finansieringsrunde (emisjon)
  • Konvertere lånet til aksjer

Det er uansett viktig å huske på at uansett hva som står i avtalen kan den alltid reforhandles dersom det skulle bli behov for det.

SLIP 🤩

SLIP (Startup Lead Investment Paper) er en mellomting mellom konvertibelt lån og en vanlig emisjon utviklet av SANDS og Startuplab. (Behovet for SLIP har bakgrunn i norske skatteregler.)

En SLIP gir kjøper/investor en rett til å kjøpe et ukjent antall aksjer til pålydende en gang i fremtiden.

Her er et eksempel som nevnes i beskrivelsen av SLIP:

Det investeres NOK 1 000 000 i et selskap med aksjekapital på 30 000 fordelt på 30 000 aksjer, dvs. pålydende NOK 1 per aksje. I en fremtidig Equity Financing gis investoren rett til å tegne aksjer basert på en pre-money valuation på NOK 15 millioner. Dvs. at hver aksje er verdt NOK 500. Ettersom investoren fremdeles skal betale pålydende per aksje trekkes dette fra tegningsprisen når en beregner antall aksjer. En får da NOK 15 000 000 / 499 = 2004. Da gis investoren rett til å tegne 2 004 aksjer for NOK 2 004. Investor har da betalt til sammen NOK 1 002 004 for aksjene, det vil si NOK 500 per aksje.

De praktiske forskjellene mellom SLIP og et klassisk konvertibelt lån er:

  • Ikke rente, det er ikke et lån.
  • Investerte penger konverteres ikke til aksjer, men nye aksjer kjøpes til pålydende ved en definert hendelse.
  • SLIP’en har ikke “forfall” der pengene skal betales tilbake.
    • Ved kontraktsbrudd kan investor dog kreve pengene tilbake.
    • Dersom aksjer ikke utstedes slik som avtalt, kan investor kreve kompensasjon eller å få aksjer fra gründerne.

Konklusjon

Både SLIP og konvertible lån gir penger raskt på konto, sparer mye tid, reduserer risiko for feil verdsetting og gir bedriften den nødvendige fleksibiliteten.

Fra en startups perspektiv er kanskje SLIP å foretrekke siden dette ikke er et lån med renter og forfall.

Fra investors perspektiv føles det kanskje tryggere med et lån enn SLIP. Iallfall på kort sikt. For å få avkastning er investor avhengig av å først få kjøpt aksjene og deretter selge. Det kan være en lang tidshorisont og investors risiko er større enn ved et lån, uten at det kompenseres direkte for dette.

Når det er sagt så kan alle avtaler, lån eller SLIP, reforhandles når som helst.