Når man skal presentere eller pitche startup’en er man ofte litt redd for å få kritiske spørsmål eller vanskelige kommentarer, selv om man innerst inne vet at man har mye kunnskap på området.
Tenk om jeg ikke kan så mye som de andre tror jeg kan! Tenk om jeg blir avslørt! Hva vil folk tro da!?
Bedragersyndromet kan forklares som at man har dårlig selvtillit til egen kompetanse og er redd for at andre skal finne ut at det.
Objektivt sett er man kanskje ekspert på området, har gjort nok research og har bedre forståelse og erfaring enn de fleste, men likevel er man redd for å bli avslørt som en bedrager.
For startups som pitcher til investorer er dette veldig vanlig. Selv om gründeren ofte har høy kompetanse i sin bransje, er man ofte litt “redd for” investorer. Faktum er at investorer skjelden har like god of spesifikk kunnskap om nisjen til startuppen som gründeren. Det er ikke sikkert investorene lar seg overvebvise, men det betyr ikke at man er “avslørt som bedrager”.
Ofte relaterer man Bedragersyndromet til Dunning-Krüger effekten der man innser etterhvert som man lærer mer, hvor lite man egentlig kan.