Impostor syndrome, impostor phenomenon, impostorism, fraud syndrome, impostor experience, eller Bedragersyndromet på norsk Når man skal presentere eller pitche startup’en er man ofte litt redd for å få kritiske spørsmål eller vanskelige kommentarer, selv om man innerst inne vet at man har mye kunnskap på området. Tenk om jeg ikke kan så mye som de andre tror jeg kan! Tenk om jeg blir avslørt! Hva vil folk tro da!...
Utholdenhet og standhaftighet. Det høres jo ut som en floskel eller en selvfølgelighet. Fra filmen The Founder er det èn ting jeg satt igjen med. Persistance. Utholdenhet og standhaftighet. Jeg visste jo at utholdenhet og standhaftighet var viktig før jeg hadde sett filmen også, men det er dette med å sette ting i perspektiv… Når jeg kjenner at ting går trått og frustrasjonen stiger, tenker jeg på denne 👆....
Dunning-Kruger effekten er en tankefeil der man tror man har “skjønnt greia”, ser helhetel eller funnet sannheten, selv om man ikke har tilstrekkelig kunnskap. Dunning-Kruger effekten foreslår altså at mennesker med lav kompetanse også ikke har evner til å innse sin egen inkomptetanse. Dess mindre kunnskap man har, jo sikrere er man. Dess mer kunnskap man har, jo mindre sikker er man. Jo mer kunnskap man har om et emne jo lettere er det å erkjenne at det ikke går an å være sikker....
Planleggingsfellen beskriver menneskers tendens til å undervurdere hvor lang tid det vil ta å fullføre en oppgave, samt kostnadene og risikoen forbundet med den oppgaven - selv om det strider mot våre erfaringer. Lett å relatere til prosjektstyring og produktutvikling. Kanskje spesielt i gründermiljøer der man er spesielt optimistiske og utolmodige. Intressant nok så er denne tankefeilen mest synlig på egne oppgaver. Man overvurdere seg selv og sin egen kapasitet....
Optimismebias er kanskje litt avhengig av personlighet. Noen har et mer positivt syn på ting enn andre. Et bedre begrep er kanskje “urealistisk optimisme”. Optimismebias innebærer at man tror det er mer sansynlig å lykkes enn å mislykkes selv om informasjonen indikerer noe annet. Optimismebias må sees i sammenheng med beslektede tankefeil som bekreftelsesfellen og kanskje måten informasjonen er presentert. I et gründerselkap trenger man gjerne litt ønsketenkning for å skape innovasjon....
IKEA effekten gjør oss mer glade i noe vi har vært med på å lage. For mange gir det en mestringsfølelse å klare å montere IKEA-møbler feilfritt. Man blir litt ekstra glad i møblene fordi man har lagt ned en innsats. En ting du har laget selv har en uforholdsmessig høyere (affeksjons)verdi enn om du hadde kjøpt samme tingen ferdig laget. IKEA-effekten er også tydelig i start-up og grundermiljøer....
Bekreftelsesfellen, eller Bekreftelsestendens, er et kognitivt bias som er svært vanlig. Når vi allerede har en (forutinntatt) oppfatning, har vi en tendens til å tolke informajsonen vi har, og lete etter ny informasjon, som bekrefter oppfatningen vi allerede har. Ganske enkelt fordi det er enklest. Vi husker også bedre den informasjonen som bekrefter den meningen vi hadde på forhånd. Det er viktig å være oppmersom på denne tankefeilen fordi den fort kan skape et ekkokammer for ufullstendig eller feilaktig informasjon....
Hvordan informasjon, valg eller beslutningsgrunnlag presenteres, påvirker valget. Kahneman og Tversky kaller rammeeffekten et “kognitivt bias” eller tankefeil1. Dette er et begrep i adferdsøkonomien der psykologi møter økonomi. Er innpakningen fin, er innholdet fint En velorganisert, polert pitch med flotte powerpoints og tilsynelatende god dokumentasjon påvirker publikum til å tro at innholdet også er bra. Man blir offer for rammeeffekten når man dømmer en pitch på presentasjonen fremfor innholdet....
Forankringseffenten, eller ankereffekten er en tankefeil. Vi har en tendens til å legge mer vekt på den første informasjonen vi får om et emne, enn den informasjonen vi får senere. Vi sammenligner hele tiden påfølgende informasjon med den første (“ankeret”) vi fikk. I en forhandling kan det være lurt å være førstemann til å slenge ut et anker slik at diskusjonen har dette som utgangspunkt. Det å legge for stor vekt på et bestemt holdepunkt i bedømmelse, som for eksempel når noe som inntreffer først i en sekvens av informasjon dominerer totalinntrykket....